O-sleiva

O-sleiva er en vandrepremie som tildeles årlig til den løper i klubben som har blamert seg mest i løpet av sesongen.
Helst ved en enkelthendelse i skogen.
Skal henge høyt og tydelig når den ikke er i bruk!

2008
Nominert A: Når løypelegger i Kadaver’n skulle henge ut postene registrerte han at høstregn gir økt vannføring. Bekken som måtte krysses hadde flommet opp og var nå en liten stri elv. Relativt lite reflektert over denne utviklingen laget han – etter eget utsagn i beste Mr Bean-stil – en bro av tømmerstokker. Mr Bean synes å være en bra karakteristikk. Nå vet alle løperne – og også løypelegger Sveinung Syversen – at vannet fortsetter å stige selv om postene er hengt ut. Og at tømmerstokker har den egenskap at de flyter – i dette tilfelle av gårde nedover elva.

Nominert B: Løypelegger Sveinung la en avansert og god løype. Litt for avansert? Han burde kjent til og tatt høyde for at ikke alle løperne er like oppvakte. Håvard Lucasen, for eksempel. Å løpe fra matstasjon uten å ha fått med seg at dette også var kartbyttepost er ikke noe vinnertriks. Etter å ha lett oppå, inni, under og rundt ruinen på 10. post måtte han innse at fadesen var et faktum. Vinnerlosen han hadde på Haugen døde brått. Han måtte vente et kvarters tid på neste løper. Demotivert og iskald gikk ferden videre, over en enda kaldere elv – uten bro…

Nominert C: Jaktstart i O-ringen og hodet koker kanskje litt ekstra… 1. post sitter perfekt, 2. ikke like bra og når konkurrenter puster i nakken mot 3. er det deilig at den sitter og at kroppen kan legge inn et ekstra gir mot neste post. Langstrekk der kartet henger til pynt. Etter en drøy kilometers gamping kommer kartet ved en tilfeldighet inn i synsfeltet og i et uvanlig våkent øyeblikk finner han ut at langstrekket er til 5. post. Til 4. post var det bare 300 meter! Snur på hæla med frisk mot tilbake mot 4. Mister kontrollen, men under over alle undere – der er posten! Yess, riktig kode! Langstrekket og resten av løypa går bra. Men i mål blir det disk. Ikke veldig rart, siden ”4. posten” han fant var 3. posten (igjen)! O-sleiva går velfortjent til Ola Marius Pedersen!

2007
Nominert A: Mandag 11. juni og oppvarmingsrunde i Eldor. 15 minutter ut i treningsturen bryter plutselig en høy tordenbuldring inn i stillheten. Det er årets første torden. "Jeg tror vi snur" kakler Sofie. "Jeg vet vi snur" følger Dagny opp. Olav Johannes og Simen følger taust og paralysert panserpikenes eksempel og vender nesa rett hjem. Av underordnet betydning nevnes at det gikk to uker til neste tordenskrell. Pinglekollektivet Sofie Aarnes, Dagny Lysaker, Olav Johannes Deelstra og Simen Smestad ble med dette klare o-sleiv-kandidater.

Nominert B: Håvard Lucasen kommer mot siste sommerfuglpost i klubbmesterskapet og møter Håvard Steinsholt på vei ut. Inni Lucasens hode: "Fytti grisen for en desperado - bare det hvite i øya synes…". Inni store-Håvards hode: "Jeg leder klubbmesterskapet! Jeg leder! Leder på Lucasen! Nå er det bare å kline til. Resten blir vondt, men det skal det være!" Noen 100 meter senere må han imidlertid slukøret konstatere at han bare har løpt to av tre gaflingsrunder. Lucasen har løpt tre…

Nominert C: Mot vest stuper Nesoddlandet ned i Oslofjorden. Mot øst stuper det i Bunnefjorden. Ikke alltid like lett å se forskjell, er det vel, Magne? Langstrekket ble vanskelig. I stor fart og med lemfeldig kartlesing blir nord sør og øst vest. Magne Maurset innser etter en stund at nesa er vendt mot feil fjord. Det er to kilometer bakover til posten - og mål ligger faktisk nærmere…

O-sleiva 2007 går til Håvard Steinsholt - ikke fordi han glemte sommerfuglgaflinga, men fordi han overhodet kunne tro at en halvfet 50-åring kunne lede på NM-medaljøren og VM-reserven. Egentlig skulle vi delt ut speil.

2006
Nominert A: Vi er på treningsløp i Glenneskogen. To bushete kilometer fra mål finner vi Bjørn Aasestad i sokkelesten på en stubbe. Han er alene og frustrert. Binna (nybegynnerdatteren) har løpt fra ham. Bjørn fortviler for "det er lite jeg kan hjelpe til med når jeg har disse", sier han, og viser fram noe som har vært to blå Swede-sko. Nå har de gått i total oppløsning - begge skoene samtidig! De flotte o-skoene fra 1976! Virkelig synd at vi ikke hadde kamera da Bjørn tusla i sokkelesten hjem!

Nominert B: Det er flyttedugnad i Oslo. "Pokker heller! Dem stirrer jo bare dumt på meg når jeg ber dem om å hjelpe meg," utbryter en sliten Dagny Lysaker en time ut i flyttedugnaden og sikter til den andre gruppa som flytter sammen med oss. "Og de ser bare enda dummere på meg om jeg tar det på engelsk!", fortsetter hun opprømt. Ikke så rart det, Dagny, så lenge de andre er fra Døveforbundet…

Nominert C: Nesodden IF arrangerer "Slottet rundt". Som vinner av fellesstartløpet stempler Vegard Blomseth Johnsen seg utkjørt, men fornøyd i mål. Inntil en snill arrangør gjør ham forsiktig oppmerksom på at han nok muligens - kanskje - på en måte - har løpt direkte fra publikumspost til mål? Det er dessverre en avsluttende runde i tillegg. Vegard stønner, men kreker seg raskt ut på sluttrunden. Godt og vel halvveis møter han teten i klassen. De løper nemlig den siste runden riktig vei.

Nominert D: Vi skulle befunnet oss i von Vollærskævven, men Ragnhild Utstumo & co presterte å arrangere klassikeren von Vollærn i Nordskogen! Vi tør nesten ikke engang nevne at unnskyldningen var dårlig kartkvalitet. Mer er det ikke å si om den saken.

Siden klubbpoeten vil ha seg frabedt mobbing av Blue Swede shoes og Panserpiker har andre glamourprismuligheter har juryen enstemmig bestemt at årets o-sleiv går til Vegard!

2005
Nominert A: Fra Herumveien til Skogfaret er det grei fremkommelighet. H35-gjengen var ikke videre bekymra da de slapp Ragnhild Utstumo avgårde på egenhånd for å levere et par ski til Steinsholt i Skogfaret. Bekymra og forundret ble de imidlertid når en desperat Ragnhild ringer en drøy time senere: Hvor er denne hersens Skogfaret!!! Ragnhild - som for anledningen også hadde på seg tung oppakning - var så sliten og sinna at ingen til dags dato har klart å få rede på hvor hun hadde vært - men det er nok lettere å si hvor hun ikke hadde vært.

Nominert B: Tidlig sesongstart med Nord-Jydsk. Åsulv Stormoen får o-inga til å gli rimelig greit, synes han. Inntil han på nest siste post ser Bjørn Håvard foran seg. Bjørn Håvard som starta et kvarter bak! Ett sted går grensen, tenker Åsulv, og bryter på stedet! Ble lang i maska da han etterpå fikk høre at Bjørn Håvard - ikke helt overraskende for oss andre - har mista brikka, brutt og bare for moro skyld tok med seg de to siste postene på vei til mål.

Nominert C: Ordboka sier om "image": "Det inntrykk man gir eller ønsker å gi andre". Det høres tilforlatelig ut, men mange vet nok at det kan koste å være kar. At image-pleien koster affiserer visst ikke vår brytekonge Ivar Maalen stort. Et foreløpig (?) høydepunkt ble satt under årets Sørlandsgalopp der sluttnotering ble 1 - vi gjentar ett - fullført løp, og det til tross for at han hadde pengeveddemål gående i hvert løp med tre av klubbens yngre løpere - som fullførte (selvfølgelig).

Nominert D: Enebakks Follokarusell bød på sprintorientering og korte strekk. Halvor Steinsholt var uvanlig sta når posten med kode 45 ikke dukket opp som forventet. Over en vei, forbi noen jorder, over ei kolle bar det - og endelig et fast holdepunkt: Et stort vann! Men det var dessverre ikke noe vann på kartet. Helomvending og ferden går på måfå i retning tilbake. Og - undere over alle undere - der snubler han over en post: kode 45! Vel hjemme i stua finner han vannet på et norgesatlas og kan konstatere at han har vært et par kilometer utafor o-kartet.

Nominert E: I år, som i fjor, prøvde store-Håvard å sikre seg o-sleiva allerede på Bislingturen. Han hadde ansvaret for å føre juniorgjengen til bussen klokka 16. Noen andre ble litt forsinka men meldte fra til reiselederen om dette på mobiltelefon. Fra Håvard & co var det tyst. Tyst i et kvarter - det var greit. Tyst i en halv time - pokkers iddiot - kan vel ringe vel? Tyst i tre kvarter - dette begynner å bli stakkarslig. Tyst i en time og en fortvila busslast sender reiseleder ut for å lete. Men da kom de. Har bomma kraftig på mål og påstår at det ikke fantes noen mobiltelefoner denne utfartssøndagen som det gikk an å ringe med. 

Det blir ikke noe o-sleiv på deg Håvard - du kan i stedet få denne giroen på ekstraregningen fra busselskapet - for o-sleiva 2005 går til image-Ivar.

2004
Nominert A: Sekundet etter uttalelsen "Jeg kan ikke være med på Tio-mila fordi jeg skal i konfirmasjonen til sønnen til en venn av faren min", ble Anders Sætersmoen klar over at han kom til å være en av årets nominerte til o-sleiva.

Nominert B: Kjære Lars Ole Engebakken: I stafett er det uheldig å undervurdere makker Olav Johannes slik at oppvarminga blir for kort. Det er tåpelig å være så seint ute at man ikke er på plass ved kartplanken. Det er helt i tåka å ikke engang ha kommet seg ut av klubbteltet når veksling skulle foregå, men det er en total tragedie å sitte uoppvarma og uskifta i klubbteltet og til og med begynne å prate med den man egentlig skulle ha veksla med!

Nominert C: "Ugafla løype" kalles av enkelte for "hengeløype". Det er helt OK å utnytte andre løpere i slike løp, men å komme inn mot siste post og meddele lag-publikummere at man ikke vet om man har vært på nest-siste post - og attpå til se ut til å tro at publikummerne skal kunne gi svaret - ja, det smaker av o-sleiv, Hans Kristian Andreassen Moe.

...men det ble med smaken, for sleiva går uten diskusjon til Lars Ole Engebakken!


2003
Nominert A: I klassen for "ups and downs" har vi lenge kunnet glede oss over unge frøken Sofie Aarnes' prestasjoner. Et foreløpig klimaks ble nådd ved en strålende 6. plass i Hovedløpet, en fin 8. plass i KM like etter og veksling i tét i KM-stafett. Dog en liten hake ved den siste: Sofie hadde 1. etappe og det var teten på 2. etappe hun veksla likt med.

Nominert B: I klassen for tåpelige vrikk har juryen vært i tvil. Hvem stiller sterkest: Svein Sunde som vrikka før første post i sesongen første løp og måtte stå over konkurranser i lang tid fremover, eller Anna Moldestad som i et terrengløp - antakelig etter møysommelig leting - fant en bitte liten ujevnhet og endte opp på båre.

Nominert C: I klassen for de urutinerte er det også i år en stafettveksling. Marius Wickstrøm påspanderte ekstra tid før årets "långa natten". Sommel og antrekksskift gjorde at et ellers hyggelig reisefølge i Johan Ivarsson løp fra ham og dermed også antakelig et kvarters tidstap?

Juryen har funnet å ikke ville henge ut Sofie for hennes herlige resultater. Juryen vil heller ikke henge ut folk som dokumenterer generelt lavt evnenivå ved for eksempel å sykle på trær, og har endt opp med hun som tross akutt og intens VREDE likevel viser evnen til snarlig GLEDE. O-sleiva til Anna Moldestad!


2002
Nominert A: Natt-NM med kartbytte. Enkel orientering fra en oppfangingspost og inn i et stadionområde. Klubbens lenge iherdig satsende kandidat nr 1, Einar Olav Bjørkan, får dessverre los på feil rygger ut av posten. Et kvarter seinere er han fremdeles vakende rundt på feil fotballbane, nå med 3 nye "klipp" i kortet. Klipp han riktignok ikke skulle ha. Bedre ble det ikke at tre av klubbens veteraner var observatører til det hele.

Nominert B: Etter kun nesten å ha nådd opp i diverse missekonkurranser i o-sammenheng, har Ine Hovi innsett at publikumsfrieriet må intensiveres. Med perfekt smil, glitrende øyne og grasiøst steg ble publikumsposten på stafetten under årets O-festival passert uten heftende stempling. Med neste generasjons postenheter, mer påpasselig lagleder eller klubbvenner kan det gå bra, men nå ble det disk og ikkeno' midtsidebilde.

Nominert C: Høstmørket siger inn over sesongens siste treningsløp. En bekymret mor kommer inn fra skogen og lurer på hvor datteren er. Hun er ikke sett og treneren løper ut. I sitt storsinn permitterer deretter moren løpslederen og går usikkert i møte med skumringsskogen. Når datteren så kommer bakveien til mål, er det derfor helt tomt der - ingen løpsleder - ingen trener - og slettes ingen mor Ågot Ligården som etter dette innehar sleiva i ett år!


2001
Nominert A: Endre Nygaard hadde en sjelden oppvisning på sin 3. etappe under årets Vårstafett. Han var opptatt med helt andre ting da 2. etappes løper kom til veksling, men etter intense skrik våknet han og kom seg avgårde. Ikke alle postene ble funnet og tatt i helt riktig rekkefølge, men mål ble til slutt funnet - og dit løp han. At stafetten hadde 5 etapper og at lagkamerater ventet seg veksling snarere enn målgang er jo detaljer i den store sammenheng.

Nominert B: Etter en flott oppvisning og oppreisning med NM-gull hadde Håvard Tveite god porsjon selvtillit. I kort-NM-kvalifiseringen fløt alt godt og det var ingen grunn til å "gi jernet" - trodde han. Bittert å erfare at luntinga mot mål kostet en plass i finalen med noen små sekunders margin.

Nominert C: Håvard Tveite gir seg ikke, selv om landslagsledelsen åpenbart mener han burde. Vi vil takke udødelige Håvard for at han gir oss vanlig dødelige plenty av spillerom for unnskyldninger. Når verdenselitens desidert mest rutinerte løper presterer å stemple feil i NM-stafetten - og det for andre gang på få år - vet vi at det knapt finnes grenser for de tabber som kan bortforklares.

Håvard Tveite er kåret til årets vinner!


2000
Nominert A: Erik Aleksander Andersen mistet under årets "Rekruttenes Holmenkolldag" kartet i en vill og ustyrlig bekk. Kartet forsvant (?) og løsningen ble å fullføre med hjelp av andres (kart og) rygger.

Nominert B: Etter å ha hatt fin flyt på de tre første postene ble fjerdeposten noe mer problematisk for Rasmus Gustavson. De våteste delene av Ås-måsan ble utforsket både lenge og vel - helt inntil han kom på at posten skulle ligge inni ringen, ikke inni firetallet!

Nominert C: For Peter Warner ble det bomming allerede på første post. Innlesingen gikk greit - trodde han - og han fant posten - trodde han. Uvitende om at det var andreposten han hadde funnet fortsatte han og fant tredje post - som han da trodde var andre! Fikk terreng og kart til å stemme også mot neste post, men etter ca en kilometers feilløping fanget heldigvis vei og bebyggelse opp den villfarne og fadesen ble innrømmet.

Rasmus Gustavson kåret som årets vinner!


1999
Nominert A: Olav Johannes Deelstra. Follo 2-dagers. Styrtregn. Etter titalls rundturer på feil ås, innså han at fjellet han var oppe på var noe høyere en den lille kollen han skulle på. Posten blei funnet og løypa gjennomført med godt humør.

Nominert B: Guri Aarnes. En lett joggetur på en halvtime ble til en svært tung joggetur på to og en halv time. Mossemarka var svært øde i århundrets regnskyll. Ødemørk og Noreødegården ligner jo litt...

Nominert C: Gjermund Hanssen. Militær-VM i Kroatia. Fikk aldri runda nok og tok seg inn godt utafor kartets østre kant og brukte 25 minutter mer på strekket enn bestemann.

Olav Johannes kåret til årets vinner!